Kjører sommer og vinter. Pause om høst og vår. Sjekk link

-MYRKDALEN SKI - BT værst.

Dagene er blitt merkbart kortere. Mye regn, lav sol og snø på toppene viser hva som er på vei. Men en sklitur fra Rokne lar seg gjennomføre hele året i vindstille. Nede på Minigolfen var det laminær vestavind på 2-3 m/s. Perfekt for trening på skjermkontroll. Ruslet hjem gjennom Prestegardsalleen i vakre høstfarger.

Noen ganger er det fint å bli overtalt til å bli med på tur! Vi skulle prøve å fly fra den 1300 meter høye Storhovden i Aurland hvor det går vei helt til topps. De siste hundre høydemeterene i nysnø. Oppe på toppen var det svak trekk inn på start. Perfekt! Men ville vi klare å gli helt ut dalen og lande ved fjorden? Einar og jeg klarte det med grei margin, mens Ivar måtte ned på ei myr underveis. Etterpå blei en tur fra den vanlige starten. Nede ved fjorden var det fantastiske høstfarger. Reine postkortet! Aurland på sitt vakreste!

September med svake vinder fra øst er tida for topptur i vakre Vetlebotn. Jeg hadde trua i dag, men det viste seg at det var litt for ustabilt! Etter å ha trakka opp til kanten mot Finnbunuten i 1250m, blei jeg møtt av ei svak haglbyge. Med skybas kun 3-400m over hodet, var det grunn til å være forsiktig. Jeg venta til jeg kunne skimte blått over start og sklei ut og ned til bilen. Litt humpete var det, men jeg tok ikke sjansen på å utnytte løftet. Synd, for dagen var jo ellers så fin!

Dagen så lovende ut, så Robben, Egil og jeg blei enig i å prøve oss nordover sammen. Vi tok bobla på start fint sammen etter et knapt minutt i lufta og drifta nordover opp til 1450 moh. Men deretter blei det tregt. Jeg fant ingenting ved Horgaletten og måtte på framsida av Lønahorgi ganske lavt.

Møtte igjen Egil og Robben ved Svartahorgi, rett før Tvindefossen hvor jeg karra meg opp på ryggen. Her jobba vi en stund, men inversjonen sperra ved 1100 meter. Det var derfor uaktuelt å fortsette videre nordover med så lav høyde. Vi kryssa over mot Liaset. Jeg returnerte umiddelbart til landing ved Løno for det så helt dødt ut. Robben kom ned på samme plass 20 minutter seinere, mens Egil klarte å karre seg opp til Liaset. Og på svake bobler helt tilbake til Minigolfen. Bra flydd på en ganske stabil dag!

Nordvest-vendte Rokne er et typisk kvelds-flysted, men skråningen er så slakk at det bør være litt ustabilt for være hengbart. Eller kveldstermikk med god varme i bakken som putrer opp. I dag var det ustabilt, og nesten perfekt. Da kunne man jobbe seg forsiktig opp innover skogen bak start. Boblene var der, men de drifta for mye til at jeg og Robben turte å bli med innover toppen. For det kan fort bli en landing på myra inni skogen om man feiler.

Endelig en bra Liaset-kveld! Mange, varme sommerdager i år har vært så stabile at kveldshanget ikke har fungert. Men nå var varmlufta skifta ut med ustabil luft, og det var faktisk ganske mye trøkk i boblene i begynnelsen, med flere 4-erbobler. Etter en topplanding og litt hvile blei det klassiske Liaset-forhold med jobbe-lureflyving like over skogen for å komme seg opp. Gøy! Vi var en hel gjeng som kosa oss i dag.

Men Liaset skuffa, tross masse sol hele dagen. Det var stabilt nede, og skrå vestavind oppe. Vi måtte vente helt til det stilna før vi kunne fly ut. Da var det ikke løft og bare noen svake pip nede i dalen.

Dagen så lovende ut! Sol og varmt, og helt vindstille. Jeg kom meg greit opp over Hanguren og dro nordover. Denne gangen tenkte jeg å prøve å ligge godt inne på fjellet. Det fungerte fint i starten, og termikken øverst i Dyrvedalen var bra og gikk til 2000 meter. Passerte derfor Lønahorgi i god høyde bekvemt på innsiden. Flyturen videre nordover var herlig lavtflyving over terrenget i snøkanten i nullforhold.

Men termikk var det dårlig med! Kom lavere og lavere, og ved Hommedal satt jeg fast i tretopphøyde med lite landinger i sikte. Måtte jobbe hardt, og lyktes med å skru meg opp tilslutt. Puh! Drifta over Skreiavatnet som hadde en merkelig virvelvind. Ved Reppane var spørsmålet om jeg skulle fortsette videre nordover, eller prøve retur til Voss. Jeg prøvde det siste, siden det var vindstille. Kryssa dalen ved Vinjo, kom inn i greie 600 meter, men her var det bare trange rufsebober, så jeg sikra og fløy ut og landa ved Sundve. Var nok litt for tidlig å fly østsida av dalen. Men nok en herlig termikktur!

Årets påske var en god, gammel paragliderpåske med sol, termikk, blå himmel og masse skjermer i lufta. Skjærtorsdag, 28. mars hadde jeg en av de fineste turene jeg har hatt noensinne med paraglider. Den gikk fra Bavallen til Horgaletten, tilbake til Bavallen, ned til Evanger og tilbake til Voss for landing på minigolfen kl 17:30. Hele 4:40 i lufta. Jeg fløy deler av turen sammen med Egil og Mari Anne, og ei ørn vi traff ved Bulken. Dagens siste bobla i lav kveldssol over skogen i Dyrvedalen kl 17:20 løfta meg over åsen og til 1400 meter, så jeg kunne gli helt til Minigolfen. Fantastisk!

Det stabile vinterværet holder seg, og en stor gjeng fra bergensklubben tok turen til Voss. Vindstille og skliforhold den 19. men den 20. blei det deilig, svakt vinterhang!

Det er like deilig hver gang - årets første hangtur etter en lang og våt høst. Endelig kom en godværsperiode med svak østavind. Det er rette forhold for Bavallen! Morten og Einar var på plass med tandem, og Erik og Bjarne dukka også opp. Nede på Voss var det 20 kalde grader, mens oppe i sola var det nesten levelig. Vinden var jevn og fin, og det var såvidt hangbart. Kom kun 40 meter over start. Da måtte jeg benytte anledningen til å legge inn noen topplandinger, få varme i fingrene og prate med folk. Utsikten der oppe i den lave vintersola var utrolig flott!