Castelluccio i Italia er et flysted jeg har drømt om å besøke i 15 år, og endelig blei drømmen realisert. Vi var ikke helt heldige med været, men fikk da flydd både termikk og hang.

Etter en begredelig sommersesong fikk jeg endelig lufta vingen igjen. Deilig å kruse rundt i laminær havvind med Green-vingen, som danskene nekta å tro at var en DHV1-vinge. To timer på skrenten, eller klitten som danskene sier, fikk jeg før det blåste opp.

Så var Ekstremsportveko over for denne gang, med flott vær, masse folk og bra flyving. I år var det bl.a. WC Acro PG, som også var et prøve-VM. I stedet for helikopter blei pilotene trukket opp til 800-1000 m med 3 vinsjebåter. Dette fungerte glimrende, såvidt jeg kunne se.

Egil Fonn krysset Sognefjorden i fjor, og fløy en spenstig distansetur til Aurland i år (pionertur). Noen dager senere fløy han til Vangsnes. Dyktig gjort, og klar vinner av distansekonkurransen.

Takk til alle som var innom teltet til Voss Paraglider Service og handlet, prøvde noen av mine 10 seletøymodeller jeg har inne for øyeblikket, kikket på de nye, lekre Team5-vingene, eller bare for å slå av en prat.

En varm og stabil dag der det tok eeeevigheter å komme opp. Etter en time var jeg i 1800m over Hanguren og stakk nordover uten å finne noe mere løft. Hadde egentlig tenkt på bading i Vetlavatnet, men lavt over skogen, godt under fossen dro det oppover mot Liaset. Fortsatte nordover, men snudde etter et par km og fløy tilbake og landet ved jordbruksskulen.

Bilde av Vetlavatnet og Lønavatnet fra Nord.

Hangflyving i snøbyger, der bygene lagde nok vind til at vi klarte å henge. Noen ganger måtte vi lande fordi sikten blei for dårlig. Andre ganger for å vente på neste byge. Morten på bildet storkoste seg i lånt vinge.

Vi trodde det skulle være nok vind til å henge, men det blei en lang sklitur istedet. Litt for lavt til å skli helt ned til same-campen.

To små toppturer med ski på Vikafjellet sammen med Pål E. Fantastisk vær denne søndagen! Men allerede mandag var det væromslag med regn og kaldere.

Vi var 4 mann som skulle ta opptrekkskurs etter båt med gutta i Hardangeropptrekk. Forholdene var ideelle med sol og blank fjord. På 6 timer klarte vi hele 40 opptrekk - 10 turer hver og kurset ferdig på EN dag! Ingen i vannet og ingen kritiske situasjoner. Med en dyktig og erfaren båtfører var det egentlig svært enkelt...

I februar og mars besøkte jeg igjen Governador Valadares, Brasils populære flysenter. GV byr på flatlandsflyving over stort sett gresskledde åser. Den svake høydevinden på 1-2 m/s ligger mellom NØ og NV, så man flyr nesten alltid sørover langs hovedveien med en svak medvindskomponent. Lengste distanseturen denne gang blei på 66,5 km, som jeg er godt fornøyd med siden skybas var litt lav.

Ca 10 flykåte piloter møtte på Kjosås for å lufte paraglideren på denne fine onsdagen. Stilt og litt baktrekk gjorde det litt vanskelig å starte. Men Robert hadde som vanlig ikke noe problem med å få opp farten.

I Sør-Spania begynner våren i januar, med termikk og blomstrende mandeltre. Jeg dro til Andalucia 20. januar. Varmt var det ikke, men vakker natur og noen herlige flyturer fikk jeg likevel oppleve.