Noe av det mest fascinerende med paragliding
er distanseflyving. Dra på tur, kruse fra sky til sky,
fra fjelltopp til fjeltopp, krysse daler, fjorder og fjell.
Det å finne løft på nye steder er utfordrende
og spennende. Man opplever naturen i stadig nye perspektiver.
Det er ikke så ofte værforholdene og ferdighetene
tillater det, men så er det desto større opplevelser
når man lykkes.
Mine 3 lengste turer i Norge:
Bildeserier og reportasjer:
Voss
- Garen på Hardangervidda, Ekstremsportveka 2003, 56,0km
Distansekonkurransen under ekstermsportveko 2003
XC til Myrkdalen
1. august 2002, 28km
Høyt
i Hemsedal, 2001, 37 km
Kinsarvik
- Røldal, inn Sørfjorden 2000, 56,7km.
Voss - Vik,
over Vikafjellet 1999, 55,5km
DISTANSEFLYVING
PÅ VOSS
5 dalfører strekker
seg ut fra Voss
|
Voss
er en flott plass å fly distanse med paraglider, men
som ellers på Vestlandet er området begrensa
av fjorder og høye fjell. Det er derfor krevende
å fly mer enn 30-40 km. Men rekorden fra Hanguren
er satt i 2006 og er ca 82 km, og inkluderte en kryssing
av Sognefjorden (Egil Fonn).
Dalene som strekker seg ut fra Voss i 5 retninger gjør
at man har mange valgmuligheter. Og det er mange jordbruksområder
og derfor sjelden noe problem å finne landinger. Høydebegrensningen
er 2800 meter over Voss, mens skybas ofte ligger på
1500-2000 meter.
De vanligste distanseturene er å prøve seg vestover
mot Evanger, nordover mot Vikafjellet ellet østover
mot Ulvik. Å fly oppgaver med tur-retur eller trekanter
kan være spennende og utfordrende fordi man ofte får
solgangsbris om ettermiddagen. Men tidlig på våren er
det mindre solgangsbris og kanskje de beste mulighetene.
Skal du fly østover må du være spesielt oppmerksom
på flyplassen på Bømoen som brukes hyppig av fallskjermhoppere
og seilfly. Det er ikke lov å fly over eller nært flystripa
med paraglider. Området mellom flystripa og jernbanelinja
(nordsida) er droppsone for fallskjermhopperene, mens
området mellom flystripa og veien til Granvin (sydsiden)
er innflyvingsområde til seilflya. |
ØSTOVER
På
dager med svak eller liten vind og man får god høyde på Hanguren,
kan du prøve deg østover mot Ulvik. Da flyr
du inn i solvendte fjellsider med sola i ryggen, som er gunstig.
Den vanligste ruta å krysse fra Hanguren mot Tverrberg som
ligger i rett linje bak flyplassen i forhold til Hanguren.
På det lange sklistrekket holder man godt til venstre for
flyplassen og legger seg over åsryggen på nordsiden til man
har passert flyplassen. Kryssingen fra Hanguren, rundt flystripa
og til Tverrberg er på ca 7-8 km, og du bør ha rikelig høyde
før du legger i vei, - helst 17-1800 meter. Er du heldig får
du litt løft over åsryggen nord for linja. Jordet som er omgitt
av skog og ligger midt oppå åsen gir ofte termikk.
Når du kommer til Tverrberg (HG-start med rampe) lønner det
seg som regel å ligge lengst mulig inne på fjellet og følge
fjellryggen østover. Fjellsida til Skipadalsnuten er litt
slakk mot vest, og det kan bli en spasertur om du ikke finner
løft. Men det går flere sidedaler man kan fly ut, så
det er sjelden noe problem.
Til Ulvik er det ca 30 km i luftlinje fra Voss. Det går også
an å vippe over kanten til Osa. Du får 4-5 kilometer ekstra
ved å skli inn fjorden, men i Osa bor det ikke mange sjeler,
så transporten hjem blir vanskeligere. Videre østover
fra Osa er det et høyfjellsplatå mot Finse som
er vanskelig å krysse. Rekorden min østover er til Garden
på Eidfjordfjellet, 56km per juli 2003. På denne turen blei
Hardangerfjorden kryssa ved Bruravik på en dag med skybas
på 2500m. Se link: 27.06.03
Å fly Voss- Ulvik tur-retur er krevende, fordi man får solgangsbrisen
imot siste stykket tilbake mot Voss. Det ryktes at noen har
klart det, men jeg har ikke sett det dokumentert. Dette er
en fin utfordring som også vil gi norgesrekord om den deklareres!
|
 |
 |
| Bak
starten på Tverrberg. Videre østover.... |
og
følger ryggen mot Skipadalsnuten..... |
Landing
på stadion i Ulvik. ca 30 km. |
Turer
fra loggboka: Geir
06.04.02,
27.06.03
NORDOVER
Merk at nord for Vinjo faller høydebegrensningen
fra 2895m til 1676 m!
Alternativ
til å fly østover er ruta nordover mot Vikafjellet. Dette
den vanligste veien å dra, og er ei grei rute på dager
med svak sønnavind eller ingen vind. Da drifter boblene ofte
innover fjellet bak Hanguren, og det er bare å bli med
og følge på bakover til man tar skybas. Med litt
høyde er veien kort bort til Lønahorgi - og
man er på tur! Finner du ikke mere løft ved Lønahorgi-masta
er det store jorder å lande på langs Lønavatnet
under deg. Å returnere tilbake til Hanguren kan være
vanskelig om solgangsbrisen begynner å komme.
Vær obs på kraftledningene som går opp til
masta i gryta mot nord, og ikke gå lavt inn i gryta.
Her er det også mye synk. Fjellet skråner ned
mot en markert nabbe like over tregrensa. Den er et fint triggerpunkt
som jeg ofte har kloret meg fast og tanket ny høyde.
Vinner du mye høyde her kan du fortsette rett nordover.
Får du ikke høyde her kan du krysse dalen skrått
omtrent ved Tvindefossen og gå inn i gryta på
andre siden av dalen. Denne fungerer ofte greit på ettermiddagen.
Får du ingen løft er det greie landinger ved
Tvindefossen.
På nordsiden av Lønahorgi ligger det ofte snø
lenge utover våren, og her man kan oppleve kaldras og
kraftig synk. Det kan derfor være lurt å krysse
hoveddalen tidlig og fly overt til Liaset mens man ennå
har god høyde. Særlig hvis det er seint på
dagen. Den vestvendte Byrseteggi videre nordover mot Vinjo
baker i ettermiddagssol og gir ofte bra løft, mens
Lønahorgi nå ligger i skygge.
Når man flyr nordover, flyr man litt østvendt
foran Lønahorgi, så denne veien kan man dra avgårde
ganske tidlig på dagen. Er man seint ute, og vestavinden
begynner å komme, kan man også fly direkte fra
Hanguren og rett over mot skiferbruddet på Lemme, mot
Liaset. Men det er en lang krysning som forutsetter bra høyde
eller medvind. Men det ser du hvordan du drifter i boblene
over Hanguren. Går de innover fjellet drar du mot Lønahorgi.
Drifter de rett nordover, kan du vurdere en direktekryssing.
Ved veikrysset Vinjo kan du velge om du vil legge kursen til
venstre mot Vikafjellet, som er det vanligste, eller til høyre
mot Gudvangen. Fjellområdet nord for Vinjo er flott å fly
og gir ofte veldig bra termikk, men her er høydebegrensningen
dessverre senket til kun 1676 m.
I 1999 fløy jeg Voss - Vik og krysset Vikafjellet.
Den gangen lå jeg på vestsiden av dalen hele veien
til Vikafjellet. Det samme gjorde Egil Fonn da han fortsatte
og krysset Sognefjorden i 2006. Den gangen var høydebegrensningen
2800 m, og alt mye enklere. Øst for veien langs Opheimsvatnet,
etter krysset ved Vinjo, er det høyere høydebegrensning.
Men videre øst er det også et skytefelt man må
være obs på. Sjekk NOTAM om det er aktivt.
 |
 |
 |
| Mot
masta på Lønahorgi...... |
krysser
over til Liaset på østsiden..... |
og
følger ryggen mot veikrysset i Vinjo |
Turer
fra loggboka: Geir
31.07.2002
VESTOVER
Vestover er det ganske greit å fly til
Evanger, som er ca 17 kilometer. Ved selve Evanger er det
et virrvar av linjer og lange spenn, så skal du lande
her bør du gjøre deg kjent på forhånd.
Dalen er trang noen steder like før Evanger, så
man skal være obs på trekteffekter når solgangsbrisen
kommer. Videre fra Evanger er det vanskeligere og mere risikabelt
terreng å fly i med lite landinger, og fra Bolstadøyri
er det bare bratte fjellsider som stuper i fjorden. At man
flyr inn i TMA-en til Flesland like etter Evanger gjør
ikke tingene enklere.
En fin tur er å fly Hanguren - Evanger - Hanguren, 2 x ca
17-18 km. Da har man rimelig greit med landingsforhold hele
veien, og ikke problem med TMA til Flesland. Og så har
man gjerne solgangsbris medvind hjem igjen til Voss. Rekorden
i fri distanse vestover er ca 45 kilometer.
Legg merke til høydebegrensningen i Sør-Norge:
.Kart: Sør-Norge,
Midt-Norge, Nord-Norge
Kartene er basert på data fra Hans Cato Grytnes. Kartene
er veiledende og brukes på eget ansvar.
|
