Oversatt til norsk av Geir Dyvik, sept 2003

Nesten alltid når det skjer en innklapp ved wing-over, skjer det med den høye vingehalvdelen, dvs yttervingen. Det skyldes to årsaker. For det første er angrepsvinkelen liten, fordi hastigheten er stor og skjermen derfor mer utsatt for innkapp. Av den grunn må yttervingen bremses opp for å forhindre et innklapp. For det andre er stabiliteten av vingen i stor grad avhengig av at den holdes under belastning (vekt) og at det skjer for alle områder av vingen. Dette er tilfellet når "kurvevekten" (summen av pilotvekt og sentrifugalkraft) er lik over hele skjermen. I stasjonær svingflyving er det enkelt, mens i stadig vekslende svinger, som ved wingover, er det vanskelig.

Piloten må sørge for at svingevekslinger forergår på en slik måte at pendelsystemet av pilot og skjerm arbeider synkront. Når det ikke fungerer, for eksempel fordi kontrasvingingen settes inn for tidlig (eller for raskt), FØR man har det maksimale pendelutslaget, kan det bli farlig. I dette tilfellet skyter skjermdelen av pendelen fremover og har nådd sitt største utslag før det tilsvarende har skjedd med motstykket av pendelen som er vektdelen, nemlig piloten. Når skjermen har kommet på sitt høyeste punkt, blir den stående og nøle på grunn av den manglende energien (hastighet) og nikker så fremover på nesa fra topp-punktet. Nå skjer en avlastning og innklapp av den ytterste vingedelen.

Opphenger, populært kalt "cravat" etter fransk for slipsknute.

Innklappet skjer ikke som et innklapp ved normal flyving, forfra og diagonalt mot bakkanten av skjermen. I større grad faller nå vingetippen inn mot midten av skjermen og henger seg ofte opp i linene fra den delen av skjermen som fremdeles er åpen. Fra denne opphengersituasjonen går det direkte over i en stupspirel. Piloter som har opplevd en slik ekstremsituasjon, glemmer aldri med hvilken brutal dynamikk skjermen fikk en slik forrykende stupspiral i løpet av få sekunder. Ved første øyekast er det ikke åpenbart hvorfor skjermen gikk så raskt inn i stupspiral fra denne situasjonen. Forklaringen ligger igjen i pendelsystemet pilot-skjerm. Etter at skjermen har klappet inn og vingetippen har hengt seg opp i linene, oppstår det et dreiemoment til denne siden mens piloten svinger mot andre siden. Etter ett til to sekunder er pendelen i fullt utslag som ved wingover, med den forskjell at luftmotstanden i den opphengte vingetippen forårsaker en rask inngang til stupspiral.

Forsøk på å bringe stupspiralen under kontroll (kontrastyring, fullkolaps) er nesten umulig. Ofte kan piloten ikke gjøre noe fordi det har oppstått tvinn på raiserene. I denne situasjonen må man være rask og kaste nødskjermen.

DHV anbefaler at man kun øver wingover over vann, med alle tilgjengelige sikkerhetsforanstalninger. Over land må wingover betraktes som en spesielt kritisk flymanøver, særlig i lav høyde, på grunn av de voldsomme konsekvener av en pilotfeil. Dette gjelder også med spesielt sikre paraglidere (DHV-klassifisering 1) som i ulykkestilfellet beskrevet under. Skjermoppførselen som er beskrevet kan skje med paraglidere av alle klassifiseringer. Denne type flyving omfattes ikke av DHV typegodkjenningstestene.



Nytt dødsfall ved "acroflyving":
6. september 2003 omkom en 23 årig tysk pilot med 3 års flyerfaring i Syd-Tirol. Ifølge øyenvitner øvde han på svært høye wing-over i mindre enn 100 meters høyde over bakken da han fikk avlastning av linene og et stort innklapp. Innklappet hengte seg opp i linene og piloten gikk inn i en stupspiral som piloten ikke klarte å stoppe. Nødskjermen blei ikke kastet. Piloten døde av skadene han fikk da han traff bakken i bratt terreng. Piloten fløy en UP Pulse, klassifisert i DHV 1.