Dødsulykken til Hans Wehner med paraglider Swing Arcus XL

Karl Slezak, Sikkerhetsansvarlig i DHV
Oversatt til norsk av Geir Dyvik

13. juni 2001 omkom 45-årige paragliderpilot Hans Wehner fra Tegelberg. På grunnlag av flere øyenvitner har jeg forsøkt å rekonstruere ulykkesforløpet.

Se video fra sikkerhetskurs om liknenede incident.

1. Pilot
45-åringen var en fritidspilot med 7 års flyerfaring, hadde B-Schein (tilsvarende PP3 i Norge) og var ikke en aktiv pilot (fløy ikke regelmessig). Startvekten til piloten var 135 kilo.

2. Utstyr
Ulykkesskjermen var en Swing Arcus XL med DHV-klasse 1-2. Denne skjermen har en tilatt startvekt til 140 kilo som single og 170 kilo som tandem.

3. Værforhold
Ved ulykkestidspunktet hadde nordvest-vinden en styrke på 20-25 km/t på start, og 30 km/t i vindkastene. Pilotene ble løftet opp 30-100 meter over start av termikk og vind uten å ha nevneverdig fart fremover. I timen før ulykketidspunktet skjedde det en rekke hendelser med startende og utflyvende piloter. En pilot ble løftet opp med kraftig innklapp, dreide 90 grader og raste mot startrampen som benyttes på øststart. Denne traff han heldigvis ikke, og klarte å få kontroll over skjermen i gryta under øststarten. Instruktør Manfred Laudan var over toppen på Tegelberg på ulykkestidspunktet og etter hans utsagn var flyforholdene absolutt i grenseområdet.

4 Ulykkesforløp
Etter start fløy Hans Wehner i nordøstlig retning bort fra startområdet med stig og lite fart fremover. Etter å ha flydd ca 80 meter, i en høyde av ca 100 meter, inntraff forstyrrelse som førte til ulykken. Det videre hendelsesforløpet blir beskrevet tildels forskjellig. Alle har observert et middels sideinnklapp (30-40 %), en kort dreining, og et nytt inklapp (20-80%) på motsatt side som åpnet seg igjen. Deretter skjøt skjermen så dynamisk fremover at piloten ble kastet over skjermen, berørte denne og havnet i linene. Den fullstendig deformerte skjermen åpnet seg ikke mere. Tilsynelatende har linene hengt seg opp i pilot eller sele. Med stor fallhastighet forsvant piloten fra synsfeltet til øyenvitnene og styrtet i steinet terreng bak en kant. Nødskjermen ble ikke utløst. Førstehjelperene som raskt kom til  den forulykkede sikret først piloten fra å falle videre ned, og startet så førstehjelp. Kort tid etter ankom en lege på ulykkesstedet, men denne kunne bare fastslå at Hans Wehner var død.

5. Ulykkesanalyse
Den umiddelbare ulykkesårsak og den ekstreme pendel fremover var med stor sannsynlighet følge av bruk av for mye brems. Et øyenvitne har med sikkerhet observert at begge armene var strekt nedover etter det andre innklappet. Etter hans utsagn skjøt skjermen kraftig fremover etter at piloten slapp opp bremsene. Instruktør Peter Falb observerte en rask gjenåpning av den innklappede siden, skjermen nølte litt og tilslutt den sterke pendel fremover.

Alle øyenvitnene presiserte at skjermen ikke var tydelig bak piloten eller sogar befant seg i fullstall før den skjøt fremover. Dette hadde vært et tydelig tegn på steiling. Piloten har tilsynelatende bremset skjermen til steilepunktet og sluppet opp bremselinene da skjermen begynte å bikke bakover mens innklappet åpnet seg. Som kjent kan man på denne måten fremprovosere at skjermen skyter ekstremt mye frempå.

En kort kommentar til dette:

- ved en ordentlig beggesidig steiling deformerer skjermen seg mye i området ved vingetippene. Slipper man nå bremsene raskt opp, blir fremskytingen av skjermen betydelig dempet på grunn av luftmotstanden av deformasjonene og den derav forsinkede oppbyggingen av løft

- I begynnelsen av steilingen er skjermen fremdeles fullstendig åpen. I det foreliggende tilfellet fulgte gjenåpning av innklappet samtidig med at steiling inntraff. Blir bremsene raskt frigitt mens skjermen er i ferd med å vippe bakover (for øyenvitner ofte observert som om skjermen står i ro), følger en rask oppbygging av løft som ikke blir bremset av de deformerte vingetippene. Skjermen kan nå skyte ekstremt mye fremover og nedover. Som regel stopper skjermen denne bevegelsen ved et betydelig frontinnklapp, lenge før skjermen befinner seg under piloten. I det foreliggende tilfellet kan turbulens, for eksempel kraftig løft, ha forsterket pendelen til skjermen. Det er også tenkelig at han bremset skjermen lett eller middels mens den skjøt fremover. På den måten blir profilet stabilisert, og skjermen kan komme under piloten uten å klappe inn.

6. Sammendrag
Ulykkesårsaken var med sikker sannsynlighet at piloten bremset for mye etter et innklapp. Den påfølgende fremskyting av skjermen er kun mulig etter en steiling. Et innklapp aleine, også et svært stort innklapp, kan ikke føre til en så kritisk flysituasjon. Om denne skjermreaksjonen er typisk for 1-2-er-klassen kan jeg ikke svare på. Ingen testpilot i verden tester fremskyting av skjermen etter at den bikker bakover på steilepunktet. Det hadde garantert at man falt oppi skjermen. I en slik ekstremsituasjon kan også spesielt godmodige skjermer, som ulykkesskjermen, reagere ytterst kritisk. Men må også anta at den ikke svært rutinerte piloten ble overfordret av de ytterst krevende flyforholdene. Sannsynligheten for feilreaksjon øker dramatisk når de ytre omstendighetene allerede belaster piloten psykisk og motorisk til hans kapasitetsgrense. Denne ulykke følger en serie av ulykker dette året der årsaken er å finne i dramatisk feilvurdering av værforholdene og egen flyferdighet.