Stupspiral - obs, obs!
Tekst: Geir Dyvik, 2001, Foto: Martin Scheel, Swing


 

Stupspiral. Kjenn G-kreftene bygger seg opp og trykker deg ned i setet. Herlig! Men det viser seg at det skjer ulykker i forbindelse med stupspiral. Det kan være greit å vite litt om risikoen man løper.

 

Stupspiral4.JPG (14308 bytes)
I gamle dager hadde man en del spinn-tilfeller ved inngang til stupspiral, men dette ser ut til å ikke utgjøre noe stort problem lenger med dagens skjermer. Derimot blir man ofte overrasket over kreftene som oppstår første gang man gjør en ordentlig stupspiral. Når G-kreftene øker på og det virkelig begynner å trykke, kan armene bli så tunge at det kan bli vanskelig å foreta de rette handlinger. Selv det å kaste nødskjermen kan bli en umulig handling. Man kan bli svimmel og i værste fall besvime. Derfor bør man i begynnelsen øve stupspiral med respekt og gå gradvis til verks.

 

For liten sikkerhetshøyde

Den vanligste feil man ser under utførelse av stupspiral er at den startes i en høyde hvor man egentlig burde avslutte øvelsen! Det fører til at man ikke har mye å gå på hvis det skulle oppstå uforutsette problemer. En litt ukoordinert eller for kjapp utgang kan være nok til å gi så mye pendel at men får et innklapp. En riktig timet utgang krever faktisk en del øvelse. Man anbefaler derfor å avslutte en stupspiral minst 250 meter over landing.


Stabil stupspiral

Typegodkjente paraglidere testes for selvstendig utgang fra stupspiral for vertikalhastigheter opp til14 m/s. Ved høye vertikalhastigheter (15-20 m/s) kan vingen stabilisere seg slik at den ligger like stabilt i stupspiral, selv uten noe brems! Før trodde man dette kun var et høy-yterproblem og viet det derfor ikke så mye oppmerksomhet, for høy-yterpiloter flest vet hvordan de skal takle en slik situasjon. Men erfaring i den seinere tid viser at de fleste paraglidere, uansett typegodkjenningsklasse, kan gå i stabil stupspiral bare hastigheten blir stor nok. Også ved vertikalhastigheter lavere enn 14 m/s skal man ha opplevet stabilisering. Dette kan ha sammenheng med at man sitter med skjev vektfordeling i selen.

 

Stupspiral1.JPG (11454 bytes)Korrekt utgang

Ved en god stupspiral med vertikalhastighet på 15-20 m/s kan banehastigheten til piloten være omkring 100 km/t. Det er masse energi i vingen og piloten, og gjør man ting galt i utgangen kan det fort bli saftige innklapp med påfølgende spinn, kollaps og full pakke. Ved normal utgang av stupspiral bør man slippe opp innerbremsen gradvis over 2-3 runder for å bygge av hastighetsenergien og få en myk utgang. Har vingen stabilisert seg i stupspiral, må man være så klar i toppen at man klarer å aktivt bremse yttervingen forsiktig over minst 2-3 runder mens man flytter tyngdeepunktet over mot yttervingen.


Hendelser

Det er rapportert om flere alvorlige hendelser hvor piloter utfører det som i begynnelsen fortoner seg som en helt ryddig og normal stupspiral. Problemet har imidlertid vært at pilotene ikke har avsluttet spiralen før de traff moder jord. I noen tilfeller kan pilotene ha undervurdert det store høydetapet i stupsiralen og feilberegnet avstanden til bakken. Med 20 m/s i vertikalhastighet går høydemeterene fort unna. I andre tilfeller har piloten trolig blitt passivisert (av G-kreftene?) i en stabil stupspiral og ikke en gang klart å kaste nødskjerm. Kanskje har pilotene også vært besvimt noen ganger.

 

I 1999 gikk en pilot i Vangsvannet på Voss i en stupspiral han innledet altfor lavt. Den eposoden gikk bra fordi han traff vannet 5-6 meter fra land, men dette kunne veldig lett ha fått et alvorlig utfall. En øyenvitneskildring fra Mellom-Europa beskriver hvordan en Confidence-pilot (DHV1-2) fortsatte stupspiralen til han traff bakken og ble drept momentant. Ulykker skjer med stupspiral, så ta denne øvelsen alvorlig.


Øv på stupspiral under kontrollerte forhold over vann med sikringsbåt, gjerne på sikkerhetskurs. Gå gradvis til verks. Utfør aldri stupspiral lavere enn 2-300 meter over bakken.


---------------------------------------------

Ulykke 12. juni 2003 ved en flyskole i Tyskland
Ulykken skjedde på den fjerde dagen av et flyteknikks-treningskurs ved en flyskole. En 41-årig pilot skulle fly øvelsen "krapp sving med overgang til stupspiral" med sin DHV1-skjerm under radio-instruksjon med flyinstruktøren.  Ved forrige flytur hadde dette gått greit. Fra det øyeblikk skjermen aksellererte inn i stupspiral reagerte piloten ikke lenger på instruksjon fra instruktøren. Flere øyenvitner, deriblant en fra lufta, observerte at piloten ikke viste noe tegn på reaksjon under stupspiralen. Etter et høydetap på 600 meter traff piloten bakken i en bratt bakke. Raskt gjenopplivingsforsøk og lege på stedet kunne ikke redde livet til piloten. Piloten hadde tilsynelatende mistet bevisstheten da skjermen aksellerte inn i stupspiralen.