Stupspiral
- obs, obs!
Stupspiral. Kjenn G-kreftene bygger seg opp og trykker deg ned i setet. Herlig! Men det viser seg at det skjer ulykker i forbindelse med stupspiral. Det kan være greit å vite litt om risikoen man løper.
For liten sikkerhetshøyde Den vanligste feil man ser under utførelse av stupspiral er at den startes i en høyde hvor man egentlig burde avslutte øvelsen! Det fører til at man ikke har mye å gå på hvis det skulle oppstå uforutsette problemer. En litt ukoordinert eller for kjapp utgang kan være nok til å gi så mye pendel at men får et innklapp. En riktig timet utgang krever faktisk en del øvelse. Man anbefaler derfor å avslutte en stupspiral minst 250 meter over landing.
Typegodkjente paraglidere testes for selvstendig utgang fra stupspiral for
vertikalhastigheter opp til14 m/s. Ved høye vertikalhastigheter (15-20 m/s) kan vingen
stabilisere seg slik at den ligger like stabilt i stupspiral, selv uten noe brems! Før
trodde man dette kun var et høy-yterproblem og viet det derfor ikke så mye
oppmerksomhet, for høy-yterpiloter flest vet hvordan de skal takle en slik situasjon. Men
erfaring i den seinere tid viser at de fleste paraglidere, uansett typegodkjenningsklasse,
kan gå i stabil stupspiral bare hastigheten blir stor nok. Også ved vertikalhastigheter
lavere enn 14 m/s skal man ha opplevet stabilisering. Dette kan ha sammenheng med at man
sitter med skjev vektfordeling i selen.
Korrekt utgang Ved en god stupspiral med vertikalhastighet på 15-20 m/s kan banehastigheten til piloten være omkring 100 km/t. Det er masse energi i vingen og piloten, og gjør man ting galt i utgangen kan det fort bli saftige innklapp med påfølgende spinn, kollaps og full pakke. Ved normal utgang av stupspiral bør man slippe opp innerbremsen gradvis over 2-3 runder for å bygge av hastighetsenergien og få en myk utgang. Har vingen stabilisert seg i stupspiral, må man være så klar i toppen at man klarer å aktivt bremse yttervingen forsiktig over minst 2-3 runder mens man flytter tyngdeepunktet over mot yttervingen.
Hendelser Det er rapportert om flere alvorlige hendelser hvor piloter utfører det som i begynnelsen fortoner seg som en helt ryddig og normal stupspiral. Problemet har imidlertid vært at pilotene ikke har avsluttet spiralen før de traff moder jord. I noen tilfeller kan pilotene ha undervurdert det store høydetapet i stupsiralen og feilberegnet avstanden til bakken. Med 20 m/s i vertikalhastighet går høydemeterene fort unna. I andre tilfeller har piloten trolig blitt passivisert (av G-kreftene?) i en stabil stupspiral og ikke en gang klart å kaste nødskjerm. Kanskje har pilotene også vært besvimt noen ganger.
I 1999 gikk en pilot i Vangsvannet på Voss i en stupspiral han innledet altfor lavt. Den eposoden gikk bra fordi han traff vannet 5-6 meter fra land, men dette kunne veldig lett ha fått et alvorlig utfall. En øyenvitneskildring fra Mellom-Europa beskriver hvordan en Confidence-pilot (DHV1-2) fortsatte stupspiralen til han traff bakken og ble drept momentant. Ulykker skjer med stupspiral, så ta denne øvelsen alvorlig.
Øv på stupspiral under kontrollerte forhold over vann med sikringsbåt, gjerne på sikkerhetskurs. Gå gradvis til verks. Utfør aldri stupspiral lavere enn 2-300 meter over bakken.
Ulykke 12.
juni 2003 ved en flyskole i Tyskland |