Flyving i regn – helst ikke!
Av Geir Dyvik, mai 2001.
Publisert i Fri Flukt nr 3, 2001

De fleste er vel enig i at heng- og paragliding er godværs-aktiviteter. Sol, varmt vær og svake vinder er det vi gjerne forbinder med godt flyvær. Men kan vi fly i regn? Nedbør gir ofte både avkjøling med nedadgående luftbevegelser og turbulens, og er av den grunn lite gunstig. Men tåler vingen å bli våt? Hvordan påvirker dette aerodynamikken og flyegenskapene?


Hangglider har noen klare fordeler.......

To identiske vinger
Jeg leste et sted en interessant beretning om to hanggliderpiloter som fløy på heng med identiske vinger. Eneste forskjellene var at forfatteren fløy en glider med gammel type dacron-duk, mens den andre piloten fløy samme modell med en nyere duk som var mylarbelagt. Mylar er en klar og litt stiv plast som gir en helt glatt og aerodynamisk effektiv overflate, og finnes på alle nye hengglidere i dag.

Vingen med mylar-duk lå som ventet hele tiden øverst på henget, uansett hva forfatteren gjorde for å komme høyere. Mylar-vingen var aerodynamisk mest effektiv. Etter at de hadde flydd slik en stund, begynte det å regne lett. Begge vingene ble ikke overraskende liggende litt lavere på henget. Forfatteren merket tydelig at vingen hans var blitt tung og vanskeligere å håndtere. Men han oppdaget til sin forundring at nå lå han høyere enn mylar-vingen på henget! Gliderene hadde byttet plass! Hvorfor?

Perler på profilet
Når det legger seg vannperler på et profil, vil det skape en større overflate-ruhet som fører til at det tynne, turbulente grenseskiktet over profilet vil øke i tykkelse. Profilet blir mindre effektivt fordi luftmotstanden øker, hastigheten blir lavere og løftet avtar. Dette kan også føre til at grensene til ekstremflytilstander vil kunne reduseres. Steiling kan opptre ved høyere hastighet (tidligere) enn normalt fordi ”slipp-en” kommer lettere, og tilstander som stabil sekkeform kan oppstå lettere av samme grunn.

Men hvorfor var det slik forskjell på de to gliderene? Forfatteren mente det skyldtes at vanndråpene la seg oppå den glatte mylar-plasten og lagde store ujevnheter som økte luftmotstand betraktelig, mens på vingen av dacron-stoff trakk vannet i større grad inn i stoffet og derfor ikke ga effekt på overflaten..

Vannopptak i duken
Når paragliderduken er ny, har den et tynt, syntetisk belegg på ene siden for å gjøre stoffet tett. Ettersom duken blir slitt og får rifter i belegget, vil den lettere ta opp fuktighet. Flyr man i yr og regn vil vanndråper også komme inn i den oppspilte skjermen og fukte den innenfra. Det er naturlig å tenke seg at en paraglidervinge som opptar noen liter vann vil bli tyngre og derfor annerledes å håndtere. Det tyske hanggliderforbundet DHV har beregninger som viser at om paraglideren opptar så mye vann at vekten dobles (ca 6 liter), vil den bli så baktung at man befinner seg farlig nær tilstand for stabil sekkeform !

Kleber seg sammen
Duken i en paraglider vil gjerne klebe seg sammen når den er våt. Dette kan ha stor betydning for gjenåpning etter et innklapp, ved at det blir vanskeligere og tar lengre tid. De fleste som har prøvd å starte en skikkelig våt glider har vel merket hvordan stoffet suger seg sammen og hvor mye tregere det går å få fylt skjermen med luft.

Endrer fasongen
Det sies at en våt spinnaker (”ballongseilet” på en seilbåt) seiler dårligere når den er våt i forhold til når den er tørr. Det er ikke bare på grunn av vekten. Seilet blir mindre effektivt fordi det endrer fasong av fuktigheten. En del kunstfiber som  polyester og særlig nylon sveller og utvider seg betydelig i vann. Har du for eksempel lagt merke til hvor trasig en våt campingplass seg ut med alle salrygga teltene som henger slappe og slaskete? Men når sola titter frem står de snart like stramme og fine. Hvorfor? Fordi stoffet utvider seg når det blir vått, og trekker seg sammen igjen når det blir tørt.

Slik er det også med paraglideren vår. Hvordan dette arter seg og hvilke konsekvenser det får for flyegenskapene tør jeg ikke gjette på, og jeg tror det er vanskelig å måle dette. Men historier fra virkeligheten forteller at det særlig er steile-egenskapene som endres med en våt glider. Her noen eksempler fra DHV:

”Etter en lengre termikktur merker piloten litt for seint at ei byge nærmer seg. På vei bort fra fjellet mot landing flyr han gjennom ei kraftig regnbyge. Over landing vil piloten ta en stupspiral for å kvitte seg med høyde, men straks han begynner å bremse på ene siden steiler denne siden ut og skjermen går inn i spinn. Skjermen forblir i spinn, selv om piloten slipper opp bremsene for å prøve å få skjermen til fly normalt igjen. Beslutningen om å kaste nødskjerm følger for seint, og piloten blir hardt skadet.”

”En flyinstruktør skal teste en ny skjerm, men blir overrasket av en kraftig regnskur. På vei til landingen merker instruktøren at selv den minste bruk av bremselinene gjør at paraglideren går i sekkeform eller steiler på ene siden (inngang til spinn). Med vektstyring klarer piloten å manøvrere skjermen og lande sikkert. Neste dag med tørr skjerm oppfører den seg problemfritt.

”Etter en times tur i svak termikk med sin nye paraglider flyr piloten mot landing. I løpet av turen har det regnet i ca 15 minutter. 100 meter over landing innleder han en forsiktig wing-over, og skjermen går uten vider i sekkeform. Forsøk på å få skjermen ut av sekkeform er fånyttes. I 50 meters høyde kaster han nødskjermen som åpner umiddelbart. Glideren blir sendt til produsenten som kontrollmåler og testflyr den i tørr tilstand, uten å finne noe unormalt.”

Konklusjon:
Ut fra rapportene over bør man kanskje vurdere å unngå å fly hvis det er fare for at glideren blir skikkelig våt. Skulle det likevel skje må man være forsiktig med harde wing-over, B-stall, stupspiral, legge inn ører eller andre manøvre som gir ekstra krefter på vingen og fare for ukontrollerte flytilstander. På innflyving og i lav høyde bør man være ekstra myk og lett på hånden når man svinger for å unngå steiling og sekkeform.