Flytips fra Robbie Whittall Oversatt av Olav Kant, ansvarlig for operasjon/sikkerhet i HP-seksjonens faglige ledergruppe!

19.01.03. Hentet fra hjemmesida til Ozone og publisert i Fri Flukt nr 4, 2002.

Oversetters kommentar:
Denne artikkelen fant jeg på hjemmesida til Ozone (www.ozone-gliders.com). Den er skrevet av Robbie Whittal, som neppe trenger noen presentasjon. Sikkerhet er et sammensatt tema, og jeg synes denne artikkelen forklarer mange aktuelle problemstillinger på en lettfattelig måte. Artikkelen er oversatt av meg selv, så den innholder sikkert grammatiske småfeil i forhold til orginalteksten


Innklapp--- hva gjør du?
Det skjer oss alle fra tid til annen, og alle glidere er tilbøyelige til å få dem. Det er uten tvil en av de vanligste årsakene til hendelser og ulykker, men ofte er det ikke innklappet som er problemet, men piloten som reagerer for å få kontroll over situasjonen. Gjennom mange år innen paraglidersporten har jeg vært vitne til mange ulykker og hendelser, der flere har ført til alvorlig skade. Men ofte kunne skader vært unngått. Når du først har fått et innklapp, er din reaksjon, eller mangel på reaksjon av største betydning for å få vingen til å fly igjen. Så la oss ta en nærmere kikk på hva som hender når vi får et innklapp, og hvordan vi best kan unngå en alvorlig skade.

Et tenkt scenario:
Vår pilot, Edward, har omtrent 300 timer gjennom 5 år. Han flyr en DHV 2 glider som han skaffet seg i fjor, og har nå omtrent 50 timer i den. Hans hittil beste distansetur er 65 km, gjort i alpene i fjor sommer. Han får stort sett bare fly i helger og i ferier, til stor frustrasjon for kona hans. Men uansett så føler han seg ganske trygg i termiske forhold, med mindre det blir for tøffe forhold…

Edward står opp seint, og "skuffer" innpå frokosten før han haster av gårde til start. *Han bryr seg ikke med å sjekke værmeldinga, da det er en klar fin vårdag, som ser greit flybar ut. Dessuten vil han ikke bli ENDA senere til start, enn det han allerede er.

Når Edward starter midt på dagen, er det bare en lett bris opp fjellsida og de første termikkboblene er jevne, fine og lette og fly i. Men etter en times tid i lufta forandre forholdene seg raskt, og termikken begynner å bli sterk og litt rufsete. * Selv om han ikke synes det er særlig morro lenger, bestemmer han seg for å fortsette flygingen, for han er desperat etter å slå sin egen personlige rekord på 65 km. *På toppen av dette er flykompisen hans, Winston, bare noen få kilometer foran i løypa, og Edward vil absolutt ikke la han slå rekorden sin.

Høyt over fjelltoppene begynner Edward å få problemer. Det kjennes som om vinden har øket på , og termikken er nå hard, flisete og rufsete. *Edward kjenner han svetter i pannen, hjertet slår fortere og han har fått den følelsen i magen han ikke liker. Han har blitt nervøs, og hans vanligvis rolige, jevne reaksjoner har blitt til skarpe, harde bevegelser når vingen flyr igjennom turbulensen. * Han setter seg opp og fram i seletøyet, han vet ikke hvorfor, men det er dette han gjør hver gang vinden øker på, det blir turbulent, eller når han blir redd.

Så får han problemer for alvor….Han får et kjempeinnklapp på idet en kraftig turbulens treffer vingen og deformerer den. 60% av fronten lukker seg og bretter seg bakover før han rekker å tenke. Edwards hjerte holder nå på å eksplodere, idet en bølge av frykt og adrenalin skyller igjennom kroppen hans.* Reager reager reager er et eneste han tenker, så han røsker den venstre bremselina i bunn for å motstyre den deformerte høyresiden. Reaksjonen er alt for aggresiv, og han drar alt for mye brems, så konsekvensen blir at den vestre siden av vingen steiler og entrer spinn. Han befinner seg nå i en ugjenkjennelig blanding av steil/spinn. I panikk så slipper han bremsene helt opp, vingen skyter langt framover forbi horisonten, så han blir livredd han skal falle oppi glideren. Han river begge bremsene til bunns igjen, for å prøve å få kontroll, men igjen så faller glideren langt ned bak ham. Edward er nå en cocktail av sprellende armer og bein. * Tid og kritisk høyde blir spist opp mens han prøver å finne ut hva i helvete vingen hans driver med, mens den skyter framover, bakover og til begge sider. Smack, crunch, crack. Edward er tilbake på moder jord, og hans personlige rekord på 65 km vil nå bli stående til evig tid.


Hva gikk galt for Edward??

Før du leser videre, les igjennom scenario'et en gang til, og merk deg *'ene. Da vil du nok fort finne ut hva han gjorde feil.

1)    Edward sjekket ikke værmeldingen! Hadde han gjort det ville han visst at det var en inversjon som ville bli brutt rundt tidlig på ettermiddagen. Dette forklarer hvorfor termikken plutselig ble kraftigere og mer rufsete. Han ville også visst at det var en front på veg, og at vinden var forventet å øke i løpet av ettermiddagen.

Ta aldri været for gitt. Det er et svært sammensatt tema, og det er svært, svært viktig at vi som paragliderpiloter forstår det, ettersom vi flyr så sakte, og er så sårbare overfor raske endringer i været. Å forstå været er av aller største nødvendighet for å kunne fly sikkert.. Les blader og bøker, se på TV og på Internett. Du bør forstå trykk-kart, duggpunkt, oppstigningskurver og mye mye mer.. Selv etter så mange år med flyging lærer jeg fortsatt nye ting, og jeg har fremdeles den ultimate respekt for naturens krefter.

2)    Ditt ego og dine ønsker om lange turer er din fiende. Når du flyr bør det eneste målet ditt være å fly sikkert, og ha det moro; du har resten av livet til å slå din egen personlige rekord. Du bør aldri presse deg selv forbi dine egne grenser. Kroppen din forteller deg når dette skjer ved å gjøre deg urolig og ukomfortabel, så lytt til kroppen din! Dette er med på å gi deg en advarsel når du er usikker, du kan fortsette hvis du er sikker på at du har de forutsetningene som trengs, men fly ned og land dersom du ikke er dette.

3)    Ditt eget ego en gang til, når dette involverer andre. Ikke press deg selv på grunn av andre. Winston har fløyet PG i over syv år, og har over 1200 timer i lufta. Han har flydd over hele verden, og har deltatt i en del konkurranser der han har gjort det bra. Vi er alle forskjellige, så fly etter DINE grenser, ikke andres, heller ikke sammenligne deg selv med andre, det kan hende de er i "deep shit" de også!

4)    Alle varsellampene blinker, men Edward fortsetter likevel - dette er den største av alle feilene. Fly ned og land når du ikke nyter turen lenger. Det er når vi begynner å bli skikkelig redde at vi gjør større og større feil. Redselen vil hindre deg i å ta de riktige beslutningene, reaksjonene dine blir upresise og kanskje mister du koordinasjonen din. Prøv å pust normalt, prøv å slapp av og hold hodet kaldt. Fly glideren mot landing på et så normalt vis som mulig. Å komme seg ned på en sikker måte er den sikreste måten å unngå ulykker på dette stadiet.

5)    Å sitte oppreist vil IKKE hjelpe deg i det hele tatt, faktisk vil det gjøre det stikk motsatte. Du sitter i en unormal posisjon, og skal takle en unormal situasjon. Det er mye mer krevende å fly vingen din mens du sitter oppreist fremme på kanten av setet. Det er faktisk en grunn til at vi sitter tilbakelent i setet. Det øker følsomheten for vingen, og det gjør det lettere å følge med på vingens oppførsel. Når forholdene blir krevende, må vi redusere de ukjente faktorene, ikke øke dem.

6)    Reager bare hvis du forstår situasjonen, ellers er det sannsynlig at din reaksjon vil bli feil. Selv i disse dager vil mange piloter fortelle deg at du skal motstyre et innklapp med vektskifte, og deretter bremse litt. Selv om dette i teorien høres bra ut, er det en svært krevende ting å gjøre riktig.
Når du får et innklapp vil vingebelastningen øke dramatisk, uansett hvilken side av skjermen som fortsatt flyr. En av konsekvensene er at steilehastigheten øker dramatisk, som følge av den ekstra vingebelastningen. Ved vektskifte vil du ytterligere øke belastningen på den flygende siden. Når vingebelastningen øker, øker også steilehastigheten, og dette reduserer også bremselengden. Legg så til den motstanden som den innklappede siden lager, og du befinner deg sannsynligvis allerede svært nær steilegrensa.. Og dette vil altså de fleste lærebøker fortelle deg???!!!

Men det å bremse akkurat nå, selv om det er aldri så lite, vil lett kunne steile vingen. Kanskje flyr du med en del brems allerede (du skrur sakte i termikken). Hvis du nå får en stor innklapp, er du kanskje allerede over steilegrensen. Kan hende du må slippe opp bremsen for å forhindre steiling og la vingen fly.

På dette tidspunktet er du sannsynligvis ganske redd, du sitter i en uvant posisjon og er ute av stand til å finne den rolige, presise reaksjonen som trengs for å takle en slik situasjon. Men det ironiske er, at ofte når piloten gir opp å få kontroll over skjermen og bestemmer seg for å kaste nødskjermen, så åpner vingen seg igjen og flyr normalt. Dette fordi vingen får tid og ro til å ordne opp selv, når piloten griper etter nødskjermhåndtaket. Men som regel er det for sent, da nødskjermen på dette tidspunktet som regel er i ferd med å åpne seg.

Mitt råd er å ikke bruke vektskifte i det hele tatt, men bare bruke lett brems på den flygende siden for bremse rotasjonen, ikke å stoppe den. I de aller fleste tilfeller vil vingen åpne seg i løpet av 180 graders dreining. Hvis ikke vil et stort pump på den deformerte siden gjøre jobben. Ved å ikke bruke vektskifte lar du vingen dreie i sitt eget tempo, og fly i den retningen den vil. Denne energien hjelper vingen å stabilisere seg selv, ved hjelp av den sterke pendelstabiliteten som er bygd inn i en paraglider. I mine øyne er det mye bedre å la vingen gjøre dette enn å, isteden for å ta sjangsen på å overkorrigere og ende opp i en situasjon mye verre enn den du startet i!

Jeg bruker bare motstyring når jeg er nær bakken, eller det er en mulighet for at jeg kan treffe noen! Ellers lar jeg vingen gjøre som den vil til den har stabilisert seg i noe som jeg kjenner igjen (f.eks stupspiral), som jeg flyr ut av på vanlig måte.

7)    Høyde og tid blir fort tapt i øyeblikk som disse, hjernen din kan bli så forvirret at du glemmer hvor du er. Ikke bruk all din tid på å se på vingen, følg nøye med på høyden din, det er det eneste som betyr noe i den situasjonen du befinner deg i.

8)    Edward kastet ikke nødskjermen sin! Han har resten av livet til å ønske at han hadde gjort det. En av grunnene til at jeg er her i dag, er den at jeg har aldri vært redd for å bruke nødskjermen. Hvis du går i bakken fra 100 meters høyde, og ikke brukte nødsskjermen din, kunne du like gjerne kastet pengene ut av vinduet! Det er ikke noen skam å bruke den, og de fungerer meget bra - så vær så snill å bruk den hvis du har mistet kontrollen, og er for lavt til å jobbe med å gjenvinne den. Det er vel derfor du har kjøpt den?

Konklusjon:
Mitt syn i denne saken er ikke bare teori, men noe jeg har lært igjennom årevis med testing av vinger, og i enda større grad har jeg sett det skje, og det har skjedd med meg selv. Jeg har fremdeles "hjertet i halsen" når det rister som verst, men jeg kjenner vingen jeg flyr og forstår dens reaksjoner nok til at jeg kan slappe av, og noen ganger også ha det moro, med mindre det blir FOR ille. Også flere år med testing har lært meg at i mange situasjoner er det beste jeg kan gjøre - er å gjøre svært lite, og heller vente til jeg ser noe jeg kjenner igjen og kan reagere korrekt på. For husk på dette: Alle DHV tester opp til DHV 2 involverer INGEN pilotinput. Det betyr at vingen stabiliserer seg selv, så det er ikke noen grunn til å jobbe så mye med den. Jeg forteller mine venner som ikke er profesjonelle piloter at det beste å gjøre når "vingen pakker seg sammen i lufta", er å gjøre fint lite til vingen er i en form de kjenner igjen - så sant de har høyde nok tilå la vingen stabilisere seg. Jeg vet det høres vilt ut, men det ER virkelig bedre enn å overreagere!!

Din største fare er å overreagere, og deretter ende opp i en situasjon som du ikke har erfaring eller trening til å takle. OK, du har gjennomført sikkerhetskurs sier du!? Vel, fint, får håpe du hadde en fin opplevelse, og at du hadde det moro. Dette er ikke på noen måte nok trening, og det er ikke i nærheten av en virkelig "nærkamp"situasjon under normal flyging, der den usynlige fienden løsner et overraskelsesangrep som treffer deg der du henger 400 meter over en steinete fjellrygg! Sikkerhetskurset gav deg en forsmak av hva som kan skje, over vann, gjerne med en person på radio som forteller deg hva du skal gjøre. Du må fly sikkerhetskurs en gang i måneden for å bli fortrolig med disse øvelsene.
Og på toppen av det hele, skikkelige innklapp under normal flyging er noe helt annet enn de du fremprovoserer selv.
Husk det, at den beste form for sikkerhet er å bli på bakken hvis du er i tvil. Hvis du allerede er i lufta, fly ned og land. Du kan få en ny flott flytur i morgen, eller dagen etter, eller dagen etter der igjen. Hvis det er for sent, PRØV å slapp av og IKKE overreager, bruk et øyeblikk til å få et overblikk over situasjonen. Hvis du er lavt og ikke ser noen umiddelbar bedring KAST NØDSKJERMEN!!!!

Jeg er sikker på at denne artikkelen vil fremskaffe en del diskusjoner, noe jeg synes er kjempeflott selv om DU er uenig. Den vil i så fall få deg til å tenke, og tankebruk vil i mange tilfeller lede til forståelse.

Sikker flyging til dere alle!
Robbie Whittall